Her er lenken: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=113374&fylke_nr=

Et tips som kom inn til min avdelning i dag. Verdt å dele tenkte jeg. Fra Eirik Newths fremtidsblog 2050. iPhone med kart pluss mer info, spesialtilpasset for brukerne. Museer osv nevnes her som mulige samarbeidspartnere.   http://newth.net/2050/2009/09/25/ar/

Digital museumsformidling – i brugerperspektiv (Kulturarvstyrelsen ca. 110 sider)
 - En antologi med inspirasjon og erfaringer

The Particitory Museum (Nina Simon Chapter 1-6 ca. 150? sider )

Dr. Mashup or, why Educators Should Learn to Stop Worrying and Love the Remix  (Brian Lamb ca. 7 sider)

Web and New Media Strategy (ver 1.0 7/30/2009 Smithsonian Instiution ca. 27 sider)

Hva vet vi egentlig? Kanskje litt om bruket av et enkelt museums hjemmeside (egen webstatistikk) og en del om generelle trender i adferd blant unge, gamle og andre brukere på nettet (fra diverse rapporter der ute) men veldig lite spesifikt om bruket av våre resurser samlet sett.

Noe tall og refleksjon kring dem: I 2008 hadde enligt St.meld. nr 49 Framtidas museum (Museumsmeldingen) de museer som får tilskudd fra KKD 5.9 millioner fysiske besøkende (sid 104). Hva disse gjør og er opptatt av når de besøker et museum vet vi ikke så mye om men ABM-utvikling har fått i oppdrag å gjøre noe med dette i meldingen (sid 161). I samme tidsperiode hadde de samme museene 8.7 milloner besøkende på sine hjemmesider (sid 107). Hva disse besøkende gjør, hvilke der er, når de er der og hvorfor vet vi enda mindre om enn de fysiske besøkendene, og det må det gjøres noe med hvis vi skal engasjere oss og investere tid og resurser inn mot det digitale området. Ikke minst i relasjon til hva som eventuelt fungere for en institusjon på det digitale feltet, og hva som absolut ikke fungerer.  

Hvor tallen for disse digitale hjemmesiderbesøkerne kommer fra er litt uklart men sannsynnligvis fra den statistikk som ABM-utvikling samler in fra abm-sektorene hvert år. Men leser man i 2008-utgave av denne publikasjon (ABM-skrift #57) så fremgår det raskt hvilke stor usikkerhet det knytter seg til området. I  tabell 6 (sid 125) referer man til 39 millioner besøk på hjemmesidene. Diskrepansen har sannsynligvis å gjøre med feilrapportering og slikt men viser med tydelighet hvilket litet fokus disse områdene har hatt opp til nå (i publikasjonen skrives det veldig lite om det digitale området på museumsfeltet uansett).

Så hva vil jeg med dette da? Jo, tross at tallen “henger” i løse luften så er det enda en stor andel digitale besøk som må begynnes å tas på alvor. Om kun 10% av de 8.7 millionene som omtale i museumsmeldingen er “riktige” digitale besøk (de andre kan være oppslag for å finne kart- eller kontaktinfo,  søkeroboter, feilnavigeringer osv) så er dette tross alt nesten 1 million digitale besøkende som vi neste ikke vet noe om!  Og kanskje ikke heller tar særlig på alvor!
Er ikke disse besøkende like viktige for oss som de fysiske besøkene? Hvis det er slik, hvorfor er det slik? Bør vi ikke begynne å ta dem på alvor og se de eventuelle sammenhengen mellom dem og de som oppsøker oss? Kan ikke et digitalt besøk være like givende som et fysisk?   

Skal ikke diskutere dette mer akkurat nå men skal prøve å komme tilbake med flere bloggposter i emnet etter hvert. Altså – “to be continued“…

Ha også blitt litt inspirert av Ola og hans animerte spyttklyser og tenker at kanskje også jeg prøve å animere en av refleksjonene. Den jeg tenker på er den jeg kaller Hverdagsliv ,der jeg har begynnt å få noen bilder inne i hodet mitt på animasjoner. Ser for meg enkle strekktegninger der loftets korte bein og breie rompe, alt springet inn og ut, de forskjellige kvinnene som primært har vært de som loftet sett til osv, kan bli en animasjon som støtter opp under teksten. Vi får se?

I løpet av perioden har også loftet bytt kjønn. Jeg har alltid tenkt på det som en mann men nå virker det som det har blitt en gammel og litt gretten dame. Byr på en del problemer med innspilling av lydfiler men har kontakt med en som eventuellt kan gestaltet loftet som denne eldre dame.

Var på en kurs i digitale fortellingener for arkivene som ABM-utvikling arrangerte og fikk en del feedback på mine tekster der. Ut fra denne tror jeg at jeg skal prøve å kun ha en tematikk per refleksjon. Da jeg prøveleste teksten for de på kurset “datt” de av da jeg prøvte å bevege me fra en tematikk til en annen i samme refleksjon. Så å  begrense seg til en rød tråd per refleksjon virker være som en god idé. Vi får se hva som skjer videre!

Han begynte å reflektere kring det at alle i disse tider er på søken etter nye “business models”  som skal gjøre dem i stand til at kunne “do business” i den nye og annerledes digitale virkeligheten. Med alle i denne setting mente han blant annet film- og forlagsbransjene, plateindustri m.fl., men også våre sektorer som også er påvirkede og må tenke nytt og annerledes. Nye og andre foretningsmodeller for Abm-sektorene kanskje ikke i første hånd dreier seg om å tjene penger uten snarere om hvordan vi best skal organisere, virke og kompetanseorientere oss for å kunne møte og lokke våre brukere/besøkere i en digitalt tid.

Deretter gikk han over til å snakke om sin sønn, Ned 9 år, som er oppvekst med vår digitale verlden. For ham er alle de digitale “duppedittene” bare “stuff you do things with”. Altså de er ikke mer fremmende for ham enn å håndtere eller relatere til  en analog “duppeditt” som en sykkel eller haug med Lego. Ned liker, etter hva Mr. Leadbeater har skjønt i alle fall, å gjøre fire ting med sine digitale ting:

• Explore – altså finne ut ting, utforske, lete og finne
• Enjoy – sitte mer passivt og oppleve ting
• Talk – snakke og kommuniserer med andre om sitt liv og sine opplevelser
• Do – selv skape og lage  ting i den digitale verlden

Med dette som bakteppe mente han at det våre sektorer borde prøve å få til er at ta utgangspuntk i vår faglige kompetanse men “krydde” eller forene denne med elementer av det nye. Det avgjørende her er kanskje ikke teknologi, men analyser og tanker kring hva folk vil gjøre med teknologiene er. Web 2.0 karakteriseres blant annet av mange eksperiment med snabb feedback, hvilket vi tradisjonellt sett er dårlige til å håndtere.

Hva kan dette da bety for våre organisasjoner? Enligt Mr. Leadbeater bør vi prøve å få til digitale prosjekter som innholder mye “pull” men også en del “push” (altså prøve å involvere folk men samtidig ha en egen drivkraft bakom dette engasjement). Videre bør vi prøve å skape plattformerer og verktøy med tanke på deling, og disse bør være modulære, enkle og interaktive. Han avsluttede med en del tanker kring det at prøve å være levende organisasjoner der man prøver å “think with”, både hverandre som ansatte/organisasjoner og våre brukere. Ikke organisasjoner der man jobber under eller over noen, uten sammens med noen (og applisert til brukerene ikke til dem fra oss uten vi og dem sammen).

Mye bra i det han sier og hans resenomang fikk meg og tenke på Kjartan sitt inlegg om Giske og Museumsmeldingen. Som en kommentar til det tror ikke jeg at vi skal bli konkurrenter til mediebedrifterne men at vi skal prøve å lære fram dem og ta til oss det som kan fungere hos oss uansett om dette kommer fra reklame, film, teater, radio eller noe annet. Og jeg tror også at vi må få inn mer digital kompetanse i våre organisasjoner og ansette nye folk ikke bare med utgangspunkt i deres sektorspesifikke faglige meriter utan også ut fra hva de kan (lære andre i organisasjonen) om den nye digitale virkligheten.

Mr. Leadbeaters foredrag fikk meg også å tenke på de 2 innlegg som Martin produsert om Norsk teknisk museums sjel og veien videre for hans prosjektutkast. Synes det er en spennende idè at prøve å ta utgangspunkt i museets “sjel” og hvordan folk fungerer når de er der rent fysisk for at gjøre noe med nettsidene. 

Blev langt det her og kanskje noe usammenhengende men i alle fall. Prøve å holde litt av koken oppe når det gjelder bloggendet og samtidig relatere det jeg skriver til hva jeg opplever i ukene, og til det vi snakker om i kurset og på våre blogger om det digitale. F**en vet! Anders

Men det tekniske er jeg fortsatt usikker på! Er det mulig å få lagt opp mine fortellinger med lyd/bilde i en slik tekniske ramme, og kan det fungere formidlingsmessig? Jeg tenker at jeg skulle kunne ha et generellt “sound track” med musikk slik som det er i eksemplene men der loftets “røst” og bilder knyttet til en refleksjon spilles av når man velger å se/lytte på et “spår/track”.  Om man i tillegg kan kompletere dette med litt tekst om hva man prøver å få til og en del lenker til forteelser man nevner i reflekjonene! Men kan det fungere?? 

“Spår/track” hos meg skulle kunne være:

• Tilblivelse – “loftt” husker litt om det å være tre, hvordan loftet ble til med myten om hvem som bygde det og håndsverksmessige ting kan være element.
• Skydd – mus og bein, fattighjon, tjæekors og onda makter
• Hverdagsliv – mest kvinnene og en og annen trell, spring inn og ut men ingen som snakkede til ham osv
• Ting jeg sett – svartdauen men alt det førte med seg, pillhullene og det som skjedde da
• Fest – hva skjedde da, bruk av det øvre rommet som gjeststue og de unge jentene som bodde der på sommerne
• Livet nå – hvordan har loftet det egentlig der han står nå, flyttet på 1820-tallet (hva skjedde?, kan man ta opp datidens alkoholproblemer i en slik setting?), turistene som er de han “treffer” nå, savn etter tunet og annen kontakt