h1

Hvem er de og hvor går de?

29.09.09

Hvem er de og hvor går de – ABM-skrift #46, er historiens første brukeradferdsundersøkelse i norske storbybibliotek.  Men hva har den med digitalt museumsfomidling og sosiale medier å gjøre? Ikke mye annet enn som konsept, da publikasjonen dreier seg om hva folk faktisk gjør da de er på bibliotekene. Men konseptmessig er den intressant i relasjon til hva vi vet, eller snarere ikke vet, om bruket av våre digitale ressurser.

Hva vet vi egentlig? Kanskje litt om bruket av et enkelt museums hjemmeside (egen webstatistikk) og en del om generelle trender i adferd blant unge, gamle og andre brukere på nettet (fra diverse rapporter der ute) men veldig lite spesifikt om bruket av våre resurser samlet sett.

Noe tall og refleksjon kring dem: I 2008 hadde enligt St.meld. nr 49 Framtidas museum (Museumsmeldingen) de museer som får tilskudd fra KKD 5.9 millioner fysiske besøkende (sid 104). Hva disse gjør og er opptatt av når de besøker et museum vet vi ikke så mye om men ABM-utvikling har fått i oppdrag å gjøre noe med dette i meldingen (sid 161). I samme tidsperiode hadde de samme museene 8.7 milloner besøkende på sine hjemmesider (sid 107). Hva disse besøkende gjør, hvilke der er, når de er der og hvorfor vet vi enda mindre om enn de fysiske besøkendene, og det må det gjøres noe med hvis vi skal engasjere oss og investere tid og resurser inn mot det digitale området. Ikke minst i relasjon til hva som eventuelt fungere for en institusjon på det digitale feltet, og hva som absolut ikke fungerer.  

Hvor tallen for disse digitale hjemmesiderbesøkerne kommer fra er litt uklart men sannsynnligvis fra den statistikk som ABM-utvikling samler in fra abm-sektorene hvert år. Men leser man i 2008-utgave av denne publikasjon (ABM-skrift #57) så fremgår det raskt hvilke stor usikkerhet det knytter seg til området. I  tabell 6 (sid 125) referer man til 39 millioner besøk på hjemmesidene. Diskrepansen har sannsynligvis å gjøre med feilrapportering og slikt men viser med tydelighet hvilket litet fokus disse områdene har hatt opp til nå (i publikasjonen skrives det veldig lite om det digitale området på museumsfeltet uansett).

Så hva vil jeg med dette da? Jo, tross at tallen «henger» i løse luften så er det enda en stor andel digitale besøk som må begynnes å tas på alvor. Om kun 10% av de 8.7 millionene som omtale i museumsmeldingen er «riktige» digitale besøk (de andre kan være oppslag for å finne kart- eller kontaktinfo,  søkeroboter, feilnavigeringer osv) så er dette tross alt nesten 1 million digitale besøkende som vi neste ikke vet noe om!  Og kanskje ikke heller tar særlig på alvor!
Er ikke disse besøkende like viktige for oss som de fysiske besøkene? Hvis det er slik, hvorfor er det slik? Bør vi ikke begynne å ta dem på alvor og se de eventuelle sammenhengen mellom dem og de som oppsøker oss? Kan ikke et digitalt besøk være like givende som et fysisk?   

Skal ikke diskutere dette mer akkurat nå men skal prøve å komme tilbake med flere bloggposter i emnet etter hvert. Altså – «to be continued«…

Reklamer

One comment

  1. Blir litt svimmel av tall og statistikkanalyser; det slår aldri feil. Så jeg vil kommentere siste avsnitt. I bunn og grunn er jeg skeptisk til at det digitale skal kunne ERSTATTE det fysiske. Ingenting er som å møte en god museumspedagog f.eks.(!) Men i løpet av kurshøsten har jeg likevel fått mer sansen, og syns det er all grunn til å ta dette på alvor. Jeg har begynt å drømme om virkelig gode museumsnettsider med virkelig god formidling…



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: