h1

Et loft refleksjoner

en fakta-dramatisering kring et 700 år gammelt loft og hva det kan ha vært med på

Konsept: Med utgangpunkt i en del basisfakta fra Norges eldste profane trebygning Vindlausloftet eller Stålekleivloftet på Vest-Telemark museum, prøve å skrive manus til og produsere 5-8 digital fortellinger om hva dette loft har eller kan ha vært med på. Konseptet tar utgangspunkt i utsagnet– om disse vegger kunne snakke – og er tenkt å være et fakta- og fantasibasert utforskende av stemninger, der innlevelse i, og identifikasjon med, loftet og dess opplevelser er viktige element. Tanken er at ut fra noen manus med utgangspunkt i loftets egne refleksjoner og følelser om/kring eget liv, og hendelser i dette, skape en engasjerende og spennende opplevelse.

Formidlingskanal: Den primære formidlingskanalen for mitt scenario blir Abm-utvikling sin tjeneste Digital fortalt. Tjenesten gir muligheter opplastning av tekst/bilde, lyd og videoer i tillegg til å innholde geografiske posisjoneringsmuligheter. Fortellingen kan altså innholde flere lyd-/videosnutter, en tekstuell beskrivelse og illustrerende bildematerial. Det gis også mulighet å lenke fortellingen til andre digitale resurser samt en tagging av fortellingen i kategorier og via emneord.
Sekundært kan enn tenke seg å tilby Vest-Telemark museum de digitale fortellingene for bruk på egen hjemmeside.
Ytterligere bruk av fortellingene i en formidlingssituasjon kan være å bearbeide dem videre for bruk i en audioguide på stedet, der de for eksempel kan tilbys som nedlastbare mp3-filer via museets nettside eller på formidlingsarenaen i seg selv.

Målgruppe: Scenariet har en generell målgruppe i de som besøker nettstedet Digital fortalt.

Tidsplan: Tentativ tidsplan for arbeidet.
Uke 38 – Manusjobbing, bildemateriale, undersøke ulike arbeidsverktøy
Uke 39 – Manusjobbing, bildemateriale, undersøke ulike arbeidsverktøy
Uke 40 – Manusjobbing, bildemateriale, undersøke ulike arbeidsverktøy
Uke 41 – Skole med feedback på manus, bilder og vei videre
Uke 42 – Innspilling DF i Sør-Trøndlag (2 dager)
Uke 43 – Innspilling DF i Oslo (arkivsektoren – 2 dager)
Uke 44 – Bakgrunnsmateriale, lenker, sammensying av refleksjoner, tilleggsinnspillinger
Uke 45 – Bakgrunnsmateriale, lenker, sammensying av refleksjoner, tilleggsinnspillinger
Uke 46 – Stille det sammen
Uke 47 – Skole med siste feedback på resultatet
Uke 48 – Oppgaven ferdigstilles

Scenarioskisse: Under følger en del tenkte fakta og situasjoner som kan inngå i et sett med refleksjoner fra loftets ca. 700-årige tilstedeværelse:

  • Tilblivelse – “loftet” husker litt om det å være tre, hvordan loftet ble til med håndsverksmessige ting rundt det
    – Ja, her står man hver dag og natten lang, i sommerregn og vinterens snø. Jeg minnes så mye og mangt er som i tåke, tilsløret og langt vekk. Husker knappest de å være tre annet enn som en følelse av å tilhøre, noe rotfast men samtidig en lek i vinden.
    – Og når de tok meg ned, det er også nesten vekk det og. Finnes bare kvar som en tåkesky, en skygge.
    – Men jeg minnes når jeg blev til, når de formet meg til det jeg blev og er. Hva han hette han som gjorde det, det er borte, men jeg kan enda føle hans hender og blikk på meg, hvordan han målte meg innfor huggene. Huggene ja, de var både smertefulle og en plage men samtidig en nytelse. Det å bli til, å settes sammen, ta form – en glede å bli, til å bli den jeg er.
    – Ja jeg minnes ham og hans varme hender, hans hugg og leggende av laft, byggendet av meg. Og nå, når jeg står her 840 år senere må man si at det han satte sammen, det han reiste – det var godt. Tenk, å bli til i Erling Skakkes sine dager og fortsatt være her! En mann med gode hender bygde meg, hans gode hånds verk, et godt håndverk
  • Hvem satte meg opp?
    – Hvem som satte meg opp? Nei, det veit jeg ikke. Det er også borte i tidens tåke. Jeg fikk det ikke med meg da det hende. For opptatt med å bli til.
    – Men det kan godt ha vært slik sagnet sier at det var hon Åse og hennes sønner, de rikeste i bygden på den tiden, som fikk satt meg opp. Som et sted å lagre alt linet sitt.
    – Eller så var det en annen. Men uansett så må det ha vært en med store ord og myndig stemme. Kanskje en bryte eller en annen stormann, eller kanskje ho Åse. En viktig enn med land og gård, med dyr og skog, med korn og beite, med trell eller hysje???. En stor enn på sin tid. Men de måtte det jo være for å få satt opp noen slikt som meg med rom både oppe og ned. Med matforråd og gjesterom. Med trapp og loftsgang og andre staselige ting. Et hus som man såg var viktigst på tunet.
  • Skydd – mus og bein, fattighjon, tjærekors og onda makter
    – Skydde meg, bevare meg, frelse meg fra det onde. Det har menneskene vært gode på. Tatt hånd om meg, det har de, og alt det som har vært i meg. Bein har jeg for eksempel fått for å holde mus og smådyr ute. Og dører med lås og slå, de har vært til for å holde de andre vekk, veivandrene, fattigfolkene og andre løsgangere, de der som alltid har vart. De har man verget meg mot med tømmer og jern og hunder. Og aldri har noen kommet hit inn som ikke hadde ærende. Men jeg har sett dem på tunet og nede i dalen, vandrende forbi med sine knyten og staver, De krokige, de små, de som alltid har funnits.
    – Å kors har jeg fått både oppe og nede. Karvede, malte på nytt og på nytt. Tjærekors, kristi kors mot de gamle gudene, de som fantes der først. Men hva de gjorde for godt er vanskelig å si, dere mennesker tror ju på så mangt som dere ser mellom backer og fjell. Småskrymt og trollfanter, hulder og tåkevondt. Og at prøve å skydde mot Oskoreia, Imberkulludn, den vilde jakten ved juletider – det går ju ikke. Det vet ju hvem som helst.
  • Hverdagsliv – mest kvinnene og en og annen trell, spring inn og ut men ingen som snakkede til ham
    – Kort i beine og brei over rumpa, det sier de om meg! Men hva er det for en måte å snakke om en gammel dam. Drittsekker, sier jeg!
    – Og kvinnfolkene som har løpt her dagene i ende, et farende inn og ut og ingen sa så mye som god dag eller ha det, engang. Bare inn og ut med maten. Hente mat, ordne mat, pakke mat, rydde mat og spise mat. Kvinnegjøre mest, ikke mange menn til det nei! Fast enn og annen gammel trell eller ???? eller hva de nå kalte dem, var det jo. De laveste, de tyste de hunsede. Det var det jo så klart, men de forsvann sen etter hvert, kan ikke helt huske når, men det var lenge siden.
    – Kvinnfolkene ja, dem har det vart mange av, den ene etter den andre lengst med tidens elv, husfruer og tjenestejenter, døtrer og mødrer som var unge og ble gamle så fort. Alle så slet de, de ryddede og bar. De styrte og stelte med – kjøttet og brødet, med smøret og grauten og den saltede fisken.
  • Det blev stille – svartdauen med alt det førte med seg
    – Men plutselig blev det stille! Helt stille, uten menneskelyder og uten noens trinn, hverken i hus eller på tun. Menneskene forsvant og med dem noe viktig. Hadde liksom blitt vant til dem tross alt. Ingen kom rundt her på lange tider. Maten den råtne og musene de spiste seg mette. Et tomrom, en ventetid. Hva og hvorfor? Hva skjedde egentlig? Hvem kan si?
    – Kan ikke helt huske hvor lenge det varte, det tyste og tomme her oppe. Men de nye som kom etter hvert de kalte det ”den store døden”, ”den svarte”. De snakkede så forsiktig og stille når den kom på tale, med spente fjes og redde øyner. Ja, vi loft vi skjønner ikke helt det der men at det var noe skummelt det fikk man med seg.
  • En gang – pillhullene og det som skjedde da
    – Pillhulene mine. Jo det har jeg og de minnes jeg. Menneskene nå – de snakker om det som noe spennende og nesten morosamt men det var bare ekkelt når det skjedde. Menn med øks, ild og sinne kom opp i gården og jagde rundt. Og han, han som løp – det var da jag fikk de der hullene. Når han løpte tvers over tunet der oppe – men de tok han igjen her på terskelen og slo ham med øks så blodet rant. Han sluttet å puste her inne. Det var rett og slett vemmelig å være med på – hva menneskene kan gjøre med hverandre!
    – Men man får vel være glad at man ikke selv gikk med. De satte fyr på boningshuset der dere mennene. Tenke seg å brenne og slå til døde – og for hva? 
  • Fest – hva skjedde da, bruk av det øvre rommet som gjeststue og de unge jentene som bodde der på sommerne
    – Bruk av loftet som gjestestue – mye moro, de ugifte jentene om sommeren mye fnitter og fjas, iblant også fest og langveis reisende – da kunne de bli ”fulle” som egg og falle om kull – det var moro!
  •  Livet nå – hvordan har loftet det egentlig der han står nå, flyttet på 1820-tallet (hva skjedde?, kan man ta opp datidens alkoholproblemer i en slik setting?), turistene som er de han “treffer” nå, savn etter tunet og annen kontakt
    – Flytting av loftet på ent 1800-tall! Det var moro, de heisede meg opp i lufta og opp på en vogn, og sen bar det av ned bakker og rundt svinger! Hadde aldri trodd at verlden var så stor.
    – Og her er jeg nå – det er bra her men jeg savner da gården min og skogen. Og menneskene fra de gamle dagene. De var tyste og slikt men de var dog tilstedet på et vis da. Nå er det nesten ingen her og de som kommer de går litt inn og ut, snakker rare språk og tar noe som de kaller ”bilde”. Skjønner ikke det der. Å små dingeser har de som de ustaselig gå å ”gauler” i.

3 kommentarer

  1. […] } Har lagt til en side om min temaoppgave her på bloggen. Temaoppgaven er den samme som tidligere men i løpet av de to seneste ukene har den […]


  2. Hei Anders-
    Nå har jeg lest scenariet ditt, og har noen tanker om hvordan du kunne organisert historiene dine. Du nevner selv uttrykket «Hvis disse veggene kunne tale..» – og det syns jeg du godt kan kalle historiene dine. Altså, «Veggene snakker». Ut i fra det du konkret har skissert over, så syns jeg at du har materiale for 3 fortellinger. Forslag: 1. veggene snakker – et loft blir til, om hvordan loftet tildigere har vært tre, hvem som hogde meg ned osv – jeg syns det er fint det du skriver om at det var både smertefull og spennende (nesten erotisk), pluss hvem som var den første eieren. 2. Veggene snakker-hverdag og fest på loftet, samle det du har 0m hverdagsliv og fest før og nå.3. Veggene snakker-dramatikk på loftet.Om alt det som har skjedd med svartedauden og pilhullene -og hvor stille det ble etterpå (nå).
    Dersom du vil at jeg skal se på tekstene når du har arbeidet mer med dem, så gjør jeg gjerne det. Jeg gleder meg til høre historiene 🙂


  3. Hei, Anders
    Har lest både ditt utkast over og Lines kommentar. Enig med Line i at det er bedre om du samler flere av i historiene i noen færre bolker: en «skapelseshistorie» + «en historiske hendelser-historie» + «en hverdagshistorie» blir bra. Får du til animasjonsfilm om noe av historien, som du skriver om i scenariet ditt, er det jo veldig spennende, men sikkert arbeidskrevende. Gleder meg, sammen med Line, til å høre historiene.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: